Nissen i kamp mot okkupasjonsmakten

Har du julekort som er beskrevet nedenfor, så vil vi gjerne at du tar kontakt.

Det er kanskje vanskelig å forstå i dag at nissen har vært litt av en provokatør, men under den andre verdenskrig var han med i en våpenløs kamp mot den tyske okkupasjonsmakten. Nissen selv ble ikke innkalt til Victoria terasse, men kunstnere som hadde tegnet ham på julekort med topplue og norske flagg, måtte forklare seg. Nissen var så farlig for tyskerne, fordi den røde nisseluen ble et symbol for jøssingene, og nisseluen irriterte rett og slett den tyske sensuren.
Den irriterte faktisk så mye at det i en norsk dagsavis 23. februar 1942 ble rykket inn en advarsel:

RØDE TOPPLUER

Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon. Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. februar 1942.
Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffeansvar gjort gjeldende mot vedkommende - for barn under 14 år - mot foreldre eller foresatte.

Kortene med nasjonalistiske, norske nisser ble svært populære under krigen, og gikk unna som varmt hvetebrød. De fikk høy pris på svartebørsen og ble et godt bytte mot både mat og tobakk.

Mange kjente tegnere skjuler seg bak signaturene på julekortene i årene 1940-45. Det var Thorbjørn Egner, Kjell Aukrust, Benny Motzfeldt, Ulf Aas, Chr. Kittelsen og Vigdis Rojahn, for å nevne noen.
De brukte ofte symbolske uttrykk for å vise hva de mente om tyskerne. Her kunne den tyske ørn degraderes til kråkefar, som på Vigdis Rojahns berømte kort med motiv av den lille nissegutten som først får nisseluen revet av hodet, før kråka forsøker seg på buksa. Og selvfølgelig er det den stygge kråka som er den ondskapsfulle. Dette kortet ble inndratt og forbudt, og kunstneren ble tatt inn til avhør.

Et frekt kort ble trolig produsert i Harstads Forlag en gang i årene 1941-44. Det har ikke noe direkte julemotiv, men illustrerer en glad tysk soldat som med et vinglass i hånden, sitter og troner på hele Norgeskartet og skåler hjem til Tyskland, til folk som står ov vinker tilbake fra hus og land. Et utrolig frekt kort, som ikke ble misforstått av jøssingene, men som kunne gå fri for sensuren på den tiden.

Etter at advarslene var satt inn i avisen, fikk mange julekortnisser i stedet gule, lilla eller grønne luer. Et kjent julekort ble Thorbjørn Egners julenisse. Der står nissen og klør seg på sin blanke isse og lurer på hvor nisselua ble av!

Det norske flagget var også til forargelse for tyskerne. I Poststyrelsens rundskriv nr. 219 - 22.12.1941 sto det:

"Statspolitiet meddeler at en serie julekort nr.500 til 509 fra firmaet Åsmund S. Lærdal, Stavanger, er beslaglagt ved forlaget og hos detaljister, da kortenes utstyr dels strider mot flaggordningen og gir inntrykk for ulovelig propagan-da (...) kort som måtte befinne seg blant postsendingene bes stanset og straks sendt inn til 1ste postadministrasjon."

På kortene var symbolikken så tydelig at statspolitiet foretok en razzia i forlaget og hos tobakkshandlere der kortene var til salgs. Selv om skylden ble lagt på flaggordningen, var det nok den billedmessige helheten sammen med ordene GOD NORSK JUL, som var provoserende.

Et av Åsmund S. Lærdals forbudte julekort var tegnet av Frank Wathne i 1941. Der klatrer tre nisser på skuldrene til hverandre for å kikke inn gjennom et vindu i huset. Bordet står dekket innenfor med en løper i de norske flaggfargene, og på hver side av løperen er det pyntet med norske bordflagg. Nederst i venstre hjørne står det skrevet God Norsk Jul!

Andre populære motiver som også ble forbudt, var nisser som sårt manglet tobakk som satt klistret til en radio for å høre på BBC, eller som var plassert i en kjeller som lignet på et fengsel.

Etter de to julekortbestemmelsene fra Statspolitiet som kom med bare to måneders mellomrom i julen 1841 og i februar 1942, blomstret det med såkalte jøssingkort. De inneholdt symbolske spissfiendige spar til nazistene. Mange forsøkte å lage kort som var uangripelige, men samtidig hadde klare budskap om at tyskere, nazister og medløpere ville vi ikke ha i Norge.

I de dem lange årene krigen varte, kunne man imidlertid lett få tak i julekort med motpropaganda. Da var motivene kjekk naziungdom, eller karikaturer av enfoldige nordmenn som ikke forsto sitt eget beste.


Fra "Som julekvelden på kjerringa" av Ingrid Sahlin-Sveberg

Se gamle julekort