Julenissen

Babbo Natale, Ded Moroz, Dun Che Lao Ren, Father Christmas,
Hoteiosho, Joulupukki, Jultomten, Kanakaloka, Mikulas,
Papai Noel, Pere Noel, Santa Claus, Swiety Mikolaj, Viejo Pascuero, Weihnschtsmann

Se også: Nissen i kamp mot okkupasjonsmakten

Lenker:
Et stykke nissevitenskap.
Ikke farlig å avsløre nissen.
Julenissen på forsvarsradar.
Her er verdens beste julenisse.
Santa Claus World Championship
Julenissen er på vei!
Finnes Julenissen ?
Rudolf er samisk!
Italienerne kidnappet julenissen !
Julenissen har fått nok

Fra Nissens hjem i Rovaniemi i Finland

Hvor bor julenissen ?
Det er et stort stridsspørsmål som ligger i svaret på spørsmålet: "Hvor bor julenissen?" Mange hevder med den aller største tynge at julenissen bor på Nordpolen og kommer til oss derfra i slede trukket av reinsdyr, men det er røster her i lander som hevder seg godt når de påstår at julenissen bor i Nissedal i Telemark, i Nordmarka utenfor hovedstaden, i Drøbak, i Hammerfest eller på Røros.
Både islendingene og svenskene mener han hører hjemme hos dem, mens finnene hevder med enda større styrke og store pengeinvesteringer at julenissen kommer fra Rovanjemi, der han heter "joulupukki". Danskene hevder at julenissen bor på Grønland, og er slett ikke i tvil om det.
På Grønland, "Kalaallit Nunaat", eller Menneskenes land, som grønlengingene selv kaller landet sitt, har de derimot ikke noe forhold til "julemanden". Etter deres oppfatning bor han et sted i Danmark, for julemanden ligner mer på en dansk enn en grønlending. De forklarer danskenes misforståelse med at det må bero på at Danmark mangler reinsdyr, snø og sleder.
Uansett, det er mange land som slåss om retten til julenissens bosted, til å kalle seg for julelandet og til å motta post fra hele verden til julenissen. Det er både penger og turister å tjene på det.

Hva gamle sagn kan fortelle om nissen.
De nordiske nissene har nok sitt slektskap nær forbundet med skog og trær. Vi hører om skognissen som dukker grønnkledd opp av en stubbe, og våre sagn forteller at den lille "gardvorden" bodde i en hul trestamme. Hver julaften ble det satt ut en bolle med øl til ham der, men etter hvert hører vi at nissen har dratt vekk fra skogen, kledd seg likt med bonden og knyttet seg til gården. Da har han nikkers av ufarget vadmel og rød topplue.

Overalt beskrives nissen som bitte liten av vekst, men også av og til som en gutt på 10-12 år, eller som en liten person med ildrødt hår. Da er han den danske Nis-Puk. I Sverige sies det at nissen er på størrelse med en treåring, men med en gammel manns ansikt. Han går med beksømstøvler og nikkers.
I Norge er han beskrevet i Asbjørnsens "Huldreeventyr" som en lodden fyr med lysende øyne. Han har fire lodne fingre og mangler tommelen, og også hendene er lodne. Det kan bonden bekrefte i eventyret der han "ør etter en liten kant" ville fore hestene, og fikk tak i to lodne ører og så to øyne som var røde og glødende. Bonden trodde det var en hund, og kastet ham ut, men det var en nisse som lo så toppluen ristet. Så hilste han og forsvant.

I sin avhandling om Nissens historie peker den danske folkeminnegranskeren H.F.Feilberg på at det i Danmark sies at nissen har en vraltende gange og er lodden i ansiktet. Dette stemmer overens med beskrivelser av mange slags skogveter, hevder Feilberg. De er beskrevet som småfolk med rynkete ansikter, som barken på et tre, eller de har en lodden, mosegrodd kropp. Alle disse skikkelsene står i forhold til skogen, skriver Feilberg, og når de som personligheter tar skrittet ut av det ubevisste naturliv, beholder de et uutslettelig merke som viser tydelig hvor de kommer fra. På samme måte er det mulig å tenke seg at husvettene, som levde blant dyrene på gården, også har tatt sine lidne merker fra hest, hund eller kveg.
I danske sagn er nissen også sett som en grå katt som sitter på en hestenakke. Nissen ifører seg med andre ord mange forskjellige dyrehammer.

I norske folkeeventyr og sagn beskrives han som "Nordlands kjempe med et øye midt i pannen".
Tryntyrken er navnet som de svenske samene i nord brukte på julejetten, eller julekjempen, også han har ett øye midt i pannen. I Finland beskrives "tonttu" (tomten) som en akselbred person med et øye midt i pannen. Det finnes mange forskjellige finske "tonttu", mannlige og kvinnelige, og alle er enøyde.

Det finnes med andre ord mange sagngrupper om nissen, og vi kan trolig betrakte dem som en enhet. Nissen var oftest den vennlige, hjelpsomme husvetten. Han var riktignok hissig og av og til ertelysten, men han var lett å komme overens med, bare man tok hensyn til hans krav og ønsker.

Han var ikke velsett i kirkelige kretser. Der mente de at folk som satte ut grøt til ham, ikke kunne ha noen god samvittighet. Selv om Kirken ikke betraktet det som like ille å inngå en pakt med nissen, som å inngå en pakt med djevelen, fremgår det i mange nordiske sagn at forskjellen likevel ikke var så stor. Der hører nissen absolutt ikke med til de gode åndene. I norske sagn kommer denne tankegangen tydelig frem enkelte steder. Det er ingen tvil om at formaningene fra Kirken går ut på at man ikke må holde seg inne med nissen. I et sagn hos Asbjørnsen sier nissen for eksempel at han har "fått syv sjeler på gården og venter en eller ti til, har vært der i tre mannsaldre, og mannens stol (i helvete) er ferdig, konas mangler ett ben. Mannen har han kastet i en fjellkløft."

Et annet sagn forteller om en kone som ikke kunne dø fordi vettene satt på nattbordet, men så ble presten hentet, og nissen måtte flykte gjennom kakkelovnsrøret. Et annet sted ble det sendt bud på presten, Søren Bjelland, som kom og manet nissen vekk. Dette sagn som folkeminnesamler Johan Theodor Nielsen Storaker har nedtegnet i sine samlinger om norsk folketro.

Det går også mange steder frem at nissene, på samme måten som vettene, ikke tåler å høre kirkeklokker. Feilberg skriver i sin bok om nissens historie at da molboene fikk kirker og klokker ringte, dro nissen vekk. Det samme var tilfekket på Samsø. Nissene dro til Norge, idet de sa "Vi kan ikke være her på grunn av at dere korser og krysser dere og for den store dingdang i Tranebjærg kirke."

Det er forståelig at der troen på at nissen er en ond vette som får makt over sinnet, der vil man ikke ha noe med ham å gjøre. Det å betrakte nissen som en ond ånd, hevder Feilberg, støtter seg til middelalderens utbredte tolkning av Jesaja (kap.14 vers 12", i Det gamle testamente: "Å, at du falt fra himmelen, du morgenstjerne..." Dette forklares med at Lucifer, den mektigste engel, med alle sine tilhengere, var blitt styrtet ned fra himmelen da han forsøkte å fravriste Gud tronen. For å fylle tomrommet etter englenes fall, ble menneskene skapt. Englene inntok plassen som hedenske guder, som av kirken ble oppfattet som djevler, som krevde menneskenes tilbedelse og offer. De styrtet og falt mange steder. De som falt i byer og gårder, ble kalt gårdboere. De som falt i skog og mark, ble kalt dverger, og de som falt på havet, ble kalt havfolk. Gårdboene gikk på gårdene og større steder og puslet der med det de fant for godt. Kirkenissen bor i kirken, oftest i tårnet, og der tørker han vekk spindelvev og støv fra stolene og feier gulvet. Som rimelig er finnes det også skipsnisser opprinnelig stammer de fra en menneskesjel, som på en spesiell måte er knyttet til en tømmerstokk i skroget, og skipsnissen kan gi varsler om storm og ulykker.

Feilberg skriver at det om og om igjen kommer frem i sagnene at vetter, haugfolk, alver, havfolk og nisser venter på å få nåde på dommedag, og derfor holder jul med menneskene. I et svensk folkesagn sier nissen rett ut at "jeg regnes blant de falne englene som ikke kan nå salighet, og ønsker når dommedag kommer å kunne legge frem vitnesbyrd om min tro tjeneste og venter da tilgivelse."

Når så nissene, husvettene eller haugfolkene helst ikke vil drives vekk fra gården, kan kanskje forklaringen være, skriver Feilberg, at de falt ned på gården og skal gjennom trofast tjeneste der vinne håp om salighet på dommens dag. Derfor gråter de bittert når mennesker jager dem bort.

Fra "Som julekvelden på kjerringa" av Ingrid Sahlin-Sveberg