Santa Lucia

Dette er en kirkehøytid til minne om den hellige Lucia fra Syrakus, som led martyrdøden under keiser Diokletians kristenforfølgelse i år 304.
Det er flere legender om martyriet hennes. En av dem forteller at Lucia ble lovet bort til en frier, men hadde selv lovet å leve som en jomfru hele livet. Festemannen meldte henne til styresmaktene fordi hun var kristen.
De prøvde å brenne henne på bål, men selv om de hadde mye olje på fikk de ikke fyr på bålet.
Til slutt fikk de livet av henne med et sverdstikk.
Hun ble senere dyrket over hele Europa.

De norske primstavene er bare i liten grad merket av den kirkelige tradisjonen.
Kors og vertikale streker er vanlige merker, og de siste har ofte en trekant eller en firkant på toppen og har vært tolket som et lys. Det kan ha sammenheng med navnet hennes, Lucia=Lux=Lys.
Flere primstaver har ei krone til merke, slik som vi ofte finner hos kvinnelige martyrer. Lysteren (fiskeredskap, en slags bred gaffel som man stakk fisken med) som vi finner på enkelte staver, kan være ei slags omtolking av denne.

Over hele landet finner vi tradisjoner på at Lussinatt var den lengste natta i året, d.v.s. vintersolverv. Men sola snur først den 21. 12.

"Luci-Naatti denne Nat er saa lang
at Koen maa bide tre ganger i Baandet af sult".

De gamle sa at hvis man kunne passe på akkurat når solen snudde, så skulle man få se mye rart.
F.eks. at vannet i elvene ble til vin, og at hornene på kyrne snudde seg gal vei.
Det knyttet seg mye overtro til denne natten. Tuss og troll var ute, så folk måtte holde seg inne.

Over store deler av norden var det vanlig at den egentlige juleperioden tok til med Lussinatt.
I Norge var det tradisjon at grovarbeidet skulle være ferdig da. Det ble fortalt at man særlig ikke måtte gjøre arbeid som det var rundgang i, som maling, spinning, baking, osv, ellers kom Lussi selv som en kontrollvette og så til at alt gikk rett for seg.

Etter den dagen måtte ikke barna være ute etter mørkets frembrudd, for da var oskoreia ute og for.
Fortellingene som er knyttet til Lussi som solverv, er mye identiske med forestillingene knyttet til vintersolverv og julenatta.
Den svenske skikken med Luciabrud og lussekatter er et nytt påfunn.

/Svart senker natten seg i stall og stuer.
Solen har gått sin vei, skyggene truer./
/Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys
Sancta Lucia, Sancta Lucia/

/Natten er mørk og stum. Med ett det suser
i alle tyste rom, som vinger bruser./
/Se, på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår
Sancta Lucia, Sancta Lucia/

/Mørket skal flykte snart fra jordens daler.
Slik hun et underfult ord til oss taler./
/Dagen skal atter ny stige av røde sky -
Sancta Lucia, Sancta Lucia/

Lussekatter

Ingredienser:

Smelt smøret og hell i melken. Smuldre jæren i bakebollen og rør den ut med litt av den lunkne væsken. Bland i egget og safranen som er knust i morteren sammen med sukkerbiten. Det er viktig å tilsette safranen i væsken slik at fargen blir jevn når deigen er ferdig.Rør inn mel,salt og kardemomme og elt til deigen er passe fast. Ta av mel til utbaking. Dekk bakebollen med plast og la deigen heve til dobbel størrelse på et lunt
sted. Form deigen til lussekatter etc.og legg baksten på stekeplate kledd med bakepapir. Eterhev under plast ca. 15 minutter. Pensle med egg og pynt med osiner. Stek baksten lyst gyllen.

Forskjellige former:

Trill tynne pølser og form dem som en S, en Lussekatt, pynt med en rosin i hver ende.
Trill fem pølser og rull dem sammen, plasser dem med en i midten og fire boller pent fordelt rundt den, med en rosin midt i hver, en Gullvogn.
Trill fem pølser og legg dem i bue med en liten bøy i hver ende- Prestens hår (pasjfasong)
Kirkeport lager du ved å bøye fem deigpølser til en port. En liten flette nederst gjør porten fin. Lilje er en deigpølse i bue med bøy nederst på begge endene.